Ski

Skigruppas historie går lengre tilbake enn SSK sin historie . Etter en annonse i "Hamarbladene" kom 13 personer sammen den 3. januar 1893 hvor de ble enige om å komme sammen igjen i løpet av 14 dager for å danne en forening og gi den  lover.  Den  27. januar 1893 ble Stange skiløberforening dannet og Løitens skiløberforenings lover ble vedtatt med unntak av kontingentens størrelse. Her skulle de passive medlemmene betale det  samme som de voksne aktive.

Det første styret besto av Anders Harboe Ree(formann), Paul Øvergaard (kasserer), A. Lier og Mikkel Vevlingstad. Det første skirennet, som kun var for foreningens medlemmer, ble avholdt 19. februar i 1893 i Såstadlia og hadde 33 deltagere. De var delt inn i to avdelinger, som det het den gangen, 1. avd. mellom 12 og 16 år og 2. avd. under 12 år. I førstnevnte avdeling vant Wihelm Lund, og premien var et par furuski. Sigvart Berg, Løvlund vant et par askski i sin avdeling.

Etter hvert ble det stilt større krav til bakke, og i årene fram til 1934 har foreningen opparbeidet følgende bakker:

Kjærnlibakken, bygd i 1913
Stensrudbakken, bygd i 1927
Vålengabygd i 1935
Kjærnlibakken, gjenoppbygd i 1946

Øvrige bakker: Såstadlia, Skjørbakken, Vitbergslia, Vethammerlia og Hagabakken .

Pga bakkenes avstand til sentrum bød det på store vansker å komme til og fra, spesielt det å få publikum til rennene var utfordrende. Noe som påvirket økonomien. Stensrudbakken var den største bakken med en bakkerekord på 52,5 m. Kjærnlibakken ble mye brukt etter utbedringene i 1946. Der ble det hoppet rundt 40m.

I 1902 ble styret utvidet til å bestå av 5 personer. Tidligere var det kun 3 samt 2 varamedlemmer. Den 2. februar 1903 ble det skrevet til skuespiller Hauk Aabel angående en opplesning til inntekt for skiforeningen. Den gang som nå var fantasien i bruk for å skaffe midler. Foreningen gikk tydeligvis i dvale fra 1908 og fram til 1913 ifølge protokollene fra den gang.

En enstemmig generalforsamling vedtok  den 16. desember 1936 å søke om opptak i Stange Idrettslag. Senere gikk Stange Idrettslag sammen med Stange A.I.L til Stange Sportsklubb i desember 1945.

I 1971 stod lysløypa ferdig, og denne ble brukt i mange år til treningsrenn, kretsrenn og klubbrenn. Medlemmene har deltatt og avholdt bygderenn.

Etter hvert begynte treskia å vike for plastski, og med plasten kom smalere ski. Krav /ønske om bedre løyper gjorde seg gjeldende. I 1975 ble en brukt Ockelbo kjøpt inn. Dermed ble det lettere å gjøre istand løypene. I 1981 ble det kjøpt en helt ny Grizzly scooter. Samtidig ble en spormaskin anskaffet. Løypenettet hadde etter hvert blitt til 56 km. I 1985 ble det kjøpt inn to brakker som ble satt sammen til ei stor skibu ved starten av lysløypa. Denne bua ble til stor glede. Nye investeringer ble gjort. En ny Grizzly de Luxe ble anskaffet vinteren -88, og samtidig ble en Wassberg kjøpt inn . Den gamle Ockelboen var i stykker og ble solgt som vrak. Med to scootere og ny spormaskin som lagde flotte "strykejern-spor" , var fremtidens løypekjøring sikret.

Mange kunne vært nevnt når det gjelder idrettsbragder for skigruppa. Av de før andre verdenskrig som har hevdet seg i krets- og landsrenn, nevnes først og fremst Sigv. Berg med tilsammen ca. 120 premier. En 10. plass i Holmenkollen i 1917 utgjør kanskje den gjeveste plasseringen. Ellers var brødrene Martin, Kristoffer, Johan, Harald og Hans Nøkleholm, Johan og Knut Kielland Lund , samt Eivind, Håvard og Hans Fjestad av dem som høstet flest premier i skisporet.

Etter krigen og i mer "moderne tid" er det en som uten forkleinelse for noen, må kunne nevnes, og det er Ola Tolgensbakk. Han ble født på Tolga om ettermiddagen 6.7.1916,  og kom som lærer til Stange i 1948 . Drøyt 52 år gammel gikk Ola sitt første Birkebeinerrenn i 1969. Etter hvert har han deltatt 34 ganger, og klart merket hver gang og vunnet sin klasse tre ganger. Dessuten har Ola deltatt rundt 15 ganger i både Grenaderløpet (9-mila) og 7-mila fra Oslo til Eidsvoll. Klasseseire er det blitt mange av i begge løp. Like stor respekt står det av Ola Tolgensbakks deltagelse i VM for veteraner: Både i 1993 på Geilo og året etter i Bayern var han med på det seirende stafettlaget. Begge åra vanket det også sølv- og bronsemedaljer, sølv på henholdsvis 30 km og 10 km.

Vinteren 1988/89 var en dårlig vinter og flere snøfattige vintere fulgte, noe som gjorde at medlemmer forsvant. Det har senere blitt opprettet en løypekomitè som lager lysløyper og arrangerer lysløyperenn og Stangesprinten med aktivitet den dag i dag.

Sterke skiresultater, den gode replikk og trening på rimfrosten i snøfattige vintrer har gjort Ola Tolgensbakk kjent og aktet som idrettsmann. Vi sakser noen linjer fra birkerbeinerreportasjen i HA på begynnelsen av 2000-tallet: 

-Dette var mitt siste renn, gliser Ola, og kikker rundt seg. Han vet det er mange som ikke tror på akkurat den setningen. Ola har nemlig gitt seg 30 ganger tidligere. -Nei, nå er kona så lei disse tinnpokalene. I tillegg er det så lite snø for tida. Vi har jo ikke vinter lenger, sier Ola, som har lagd seg ei 600 meter lang løype på jorde i Stange. Han har gått 70 mil på snøstripa, så det er blitt noen snuoperasjoner!

Kilde: Historiehefte fra SSKs 100-års-jubileum i 2004. Ta kontakt om du har mer kunnskap om historien rundt denne undergruppen.  Mye av historien stopper rundt 2004, men oppdateres fortløpende. 

Levert av IdrettenOnline